torsdag 20. oktober 2011

Møte i arbeidsgruppa:o)








I går hadde arbeidsgruppa treff på Litteraturhuset i Oslo. Det var programmet for neste møte som var under planlegging og vi kom godt i gang. På grunn av generell tidsklemme besluttet vi at møtet blir avholdt i januar 2012 og vi kommer med nærmere informasjon etterhvert som programmet blir klart:o) Her er noen smakebiter fra det hyggelige urbane cafélivet i
hovedstaden! (deilig å la noen andre rydde opp etter oss til en forandring:o)
















tirsdag 18. oktober 2011

Sommermøte på HiO, fredag 27. mai 2011 - et veldig forsinket sammendrag...

Over 40 påmeldte bibliotekansatte var samlet på Høgskolen i Oslo for litt faglig påfyll før sommeren. Programmet inneholdt bl.a. litt om utdanning og mye om e-bøker. 

LIV GJESTRUM, STUDIELEDER HiO, AVD. JBI: OM BIBLIOTEKARUTDANNINGA




 
Høgskolen i Oslo slås sammen med Høgskolen i Akershus. Bibliotek- og arkivutdanninga plasseres under Fakultet for samfunnsfag i Avdeling f
or arkiv, bibliotek og info.fag (ABI). De tilbyr bachelor- og masterstudium, men har en søknad inne hos NOKUT om doktorgradsstudium. Masterstudiet er på 2 år og erfaringsbasert. Det tilbys pr i dag for områdene: Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, Litteratur og bruker og Bibliotek og samfunn. Bachelorutdanningen har i år 180 søkere til 120 plasser, men valgfaget Biblioteket som læringsarena har ikke vært igangsatt dette skoleåret pga for lav søkning.

JBI er nå i startgropa i forhold til å planlegge hvordan utdanningen skal se ut framover. Bl.a. skal man se nærmere på mulighetene for en sterkere spesialisering tidligere i studiet. 



I den påfølgende diskusjonen var vi innom ulike momenter:
- hvordan markedsføre skolebibliotekene som mulighetenes arbeidsplass for studentene ?
- kan det negative fokuset på utlånsordningen ha påvirket studentene ?
- NBF, avd skole er invitert til å stå på stand under JBI's karriereuke i oktober.
(Dette er nå gjennomført ved hjelp av bibliotekarer fra St. Svithun i Stavanger, Drammen vgs og Dønski vgs).
 - når finansieringen nå bare følger de regulære studentene, er det vanskeligere enn før å tilby etterutdanning.
- ønsker tilbudet i Agder velkomment
- arrangerte etter/videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i samarbeid med lærerutdanningen i 2001/2002
- planlegger en mastermodul i skolebibliotek (15 studiepoeng)

- det blir lagt økt vekt på formidling og veiledning i grunnutdanningen


GEIRR KARLSEN, KONGSBERG BIBLIOTEK: E-BØKER OG BIBLIOTEKENE

 Buskerud fylkesbibliotek søkte ABM om penger for å prøve ut e-bøker i 2009 og er nå nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker. Drammen, Kongsberg, Nore og Uvdal inngår i prosjektetTeknisk leverandør har vært CappelenDamms digitalbok.no. Utlånene skjer via en utlånsportal. Bøkene dekrypteres så på lånerens datamaskin.


Håper på: trådløse lesebrett som kan laste rett ned i stedet for å gå via PC eller Mac.
Tilknyttet de vanlige lånekortene, men i stedet for at b
oka leveres tilbake, slutter filen å virke etter en viss tid.
 Samsung – noen blir sliten i øynene
E-blekkteknologi bruker ikke strøm bortsett fra når du blar, svart/hvitt
E-blekkteknologi på plater som kan rulles sammen kommer.




Epub vanligste ebokformat
Sonymaskiner krever eget bibliotek. De andre brettene kan bruke samme Adobebiblioteket.
Amazon Kindle: eksistert i tre år, selger mer ebøker enn papir
2008: 1,2%
2009: 3,3%
2010: opp mot 10% av det totale USA-bokmarkedet
Svenske folkebibl.lånt ut ebøker i 10 år.
Spådom: tar over pocketmarkedet
Skaffe lånerne gode vilkår
- gjøre tilgjengelig for alle
- forstår at produsentene skal ha betalt
- skaper gode lesere, markedsføring av bøker
Hvordan kan vi bli flinkere til å formidle dette ?
Skal vi drive med dette?
- like selvfølgelig som papirbøker
- framtidas kanal for utlån
- ta en tydelig posisjon nå – vanskeligere senere
- låne ut lesebrett, unngå tekn.kløft
- nå nye brukergrupper
- men: ikke noe mål i seg selv
Hva skjer hvis bibliotekene får dårlige ebok-vilkår ?
Spådom:  først marginal tilleggskanal som vil leve side om side med boka i mnage år
for storkonsumenter av litteratur
- svaksynte/eldre
- for dem som er åpne for ny teknologi
- dem som reiser mye

Noen erfaringer:
alle 65 lesebrett utlånt på to dager. Trykket har roet seg litt nå, brettutlånet gikk ned da IPad kom, men utlånet av titler gikk opp
stigende venteliste
første 4 uker: ca 600 utlån. Utlånet sunket – antakelig pga lite utvalg
allerede venteliste på enkelte bøker
lav terskel for å prøve
stor andel menn blant lånerne
Kindle leser englesk tekst for deg

Praktiske utfordringer:
- tungvinte tekniske løsninger
- varierende kompetansenivå
- utlån av lesebrett kompliserer
- ønsker vi biblioteket som helpdesk ?
- forventninger til service i bibl
- blir enklere tekniske løsninger framover



Rundt hjørnet:
- ventelistefunksjonalitet
- redigering og utvalg av innhold
- anbefalinger
- adm av innhold – antall ex.
- integrasjon mot bibl.systemer
- låne rett fra brettet (også iPad++)
- kjøpemulighet: blir det feil eller er det nødvendig?

 
Forretningsmodeller:
En bok – en låner (forlagene foretrekker denne)
-låner ut til en låner om gangen med tidsbegrensning på fila, ventelister når utlånt
Betaling per utlån (den svenske modellen)
- utnytter begrensende milder
- ingen ventelister
- frykt for å kannibalisere ebok-salget
- trenger begrensninger
- vil folk eie boka uansett ?
Svenskene har ikke like tette bindinger mellom forlag og bokhandlere som i Norge.
I praksis lånes 7% av basen. Høyt utlån av få titler. Ingen mulighet til å veilede lånerne når folk sitter hjemme og bestiller.
Stockholm Stadsbibliotek betaler inn en pott i kvartalet.

 
Kombinasjonsmodell:
- max antall parallelle utlån for bestsellere/nyheter
- frontlist / backlist

Sitter Kulturrådet med nøkkelen framover ? 


Anbefaler Pixmania som leverandør av digitalt utstyr.


KRISTIN LANDE OG KJARTAN VEVLE, BIBLIOTEKSENTRALEN: SKOLEPAKKE III, BIBBI-DATA OG E-BOKUTLÅN 

Her svikter dessverre notatene til referenten... I mellomtiden er jo også debatten nå i full gang rundt Biblioteksentralens forlagsavtale.

Vi har også fått på plass en fellesavtale for skolebibliotekene i Akershus når det gjelder abonnement på skolepakke III og Bibbidata for dem som ønsket det.



EVA NORDBY, LÆRINGSSENTERET, NANNESTAD VGS:  SKOLEBIBLIOTEK I PRAKSIS


Til slutt fikk vi et veldig spennende innslag fra Nannestad vgs hvor Eva fortalte og viste fram satsningen de har gjort i forhold til bibliotekets hjemmeside.






Enhanced by Zemanta