tirsdag 28. februar 2012

Julemøte i januar

Ærverdige Oslo ladegård skapte rammene rundt årets julemøte som for anledningen ble arrangert i januar, nærmere bestemt 20. januar. Det sommerlige bildet under er hentet fra Wikipedia. Referenter på møtet var Lotte Halstensen (Rælingen vgs) og Berit Gyhagen (Holmen vgs).




Kristin (Dønski vgs) og Carl Otto (Nesodden vgs) ønsket velkommen på vegne av arbeidsgruppa og gikk gjennom dagens program.
To nye kolleger ble presentert; Hanne Lindblad -  ny skolebibliotekar på Eikeli vgs (var ikke tilstede), og Hege Balberg - ny skolebibliotekar på Rosenvilde vgs. Velkommen i klubben!

NYTT FRA BIBLIOTEKARFORBUNDET v/ Anne-Grethe Gundersen (step-in for Berit Blumenthal)

Bibliotekarforbundet jobber for tiden med at de som er alene ansatt i biblioteket skal få ekstra hjelp. De formulerer et brev som sendes til budsjettbehandlingen  (for 2013) i fylket, med argumenter for å få en stilling til i biblioteker der bibliotekaren er alene.


NYTT FRA FYLKESBIBLIOTEKET v/ Tone Sandum Lindh

Tone er med i team ”Kurs og markedsføring” på Fylkesbiblioteket – de arrangerer kurs for ansatte i skolebibliotek og folkebibliotek, og tar gjerne imot ønsker om kurs fra ansatte i bibliotekene.

Oppsummering av evalueringen etter høstens kurs i informasjonskompetanse og biblioteksdidaktikk:
Stort sett veldig bra tilbakemeldinger. Noen syntes kurset tok for seg for mange tema, for overflatisk og ønsker et kurs som går mer i dybden.

Didaktikkurset ble arrangert i samarbeid med fylkesbibliotekene i Hedmark og Oppland. Samarbeidet fortsetter og Hedmark fylkesbibliotek holder i trådene for å få arrangert et kurs/fag på høgskolen – ”videreutdanning i pedagogikk og veiledning”, etter inspirasjon fra høgskolen i Nordland. 67 % av de som gikk kurset i biblioteksdidaktikk ønsker å ta denne videreutdanningen.

Fylkesbiblioteket samarbeider også med Buskerud, Østfold og Vestfold om felles kurs og møter (BØVA). For tiden jobber de med å arrangere en felles konferanse for skolebibliotekarer fra de fire fylkene. Fylkesbibliotekene vil gjerne ha forslag til tema som vi ønsker skal belyses på konferansen. Denne konferansen vil utgjøre sommermøtet vårt i år.

Buskerud fylkesbibliotek har satt i gang et prosjekt som heter ”Buskerudbibliotekene som læringsarena” (se bloggen http://bibarena.wordpress.com for mer info). Målet med prosjektet er å forbedre folkebibliotekenes tjenester til brukere som er under utdanning (grunn- og videreutdanning på høyere nivå). Et av delmålene er samspillet mellom folkebibliotekene og bibliotekene på videregående skoler. FIA følger prosjektet som sparringspartner, og vil kanskje ta opp litt av tematikken på en kommende konferanse om digital kompetanse og lesekompetanse.
Følg med på FIAs hjemmesider om det er kurs og møter som dere vil delta på ( http://fia.akershus-f.kommune.no/Kurs%20og%20moeter/kurs_2012.html ) . Dersom oversikten har mangelfulle opplysninger, så send en mail og spør om det dere lurer på.


NBF SKOLE v/ Åsne Hestnes (Dønski vgs.)


NBF skole er en spesialgruppe for skolebibliotek (grunnskole og videregående) i Norsk bibliotekforening. Gruppen er uavhengig, fagpolitisk og skal fremme biblioteksaker på lokalt og nasjonalt nivå. NBF sentralt har møter med politikere, kommer med innspill i politiske prossesser, skriver artikler og kronikker og snakker med media.

”Program for skolebibliotekutvikling” går sin gang og går til høsten inn i sitt siste år. Søknadene fra skoler strømmer inn. Utviklingsprosjektet har fokus på grunnskolen.

I høst har NBF skole jobbet mye med en sak i Bærum kommune. Bærum har hatt fagutdannet bibliotekar på alle sine grunnskoler, men rådmannen foreslo i sitt budsjett at stillingene skulle bort. Det samme skjer i Alta og Haugesund. NBS skole har engasjert seg i saken, hatt kontakt med skolene og skrevet brev og leserinnlegg i lokalavisen. De gir også gode råd om god faglig argumentasjon til FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg) på skolene. Det er ofte slik NBF skole jobber – de engasjerer seg i enkeltsaker, snakker med media og legger press på beslutningstakere.




Åsne besøkte Høgskolen i Oslo på en karrierevalgdag for studentene. Her holdt hun et innlegg og reklamerte for skolebibliotek som arbeidsplass. Det var en flott sjanse til å snakke positivt om jobben. Åsne oppfordrer alle til å ta imot praktikanter fra Høgskolen. Det er en flott mulighet til å vise fram jobben vår og skape større interesse for skolebibliotek.

Anette Kure har tatt over som leder i hovedstyret fram til årsmøtet. Hun jobber ved Høgskolen i Østfold og er veldig opptatt av skolebibliotek.

NBFs landsmøte finner sted under Det norske biblioteksmøte i Stavanger i mars. Her skal NBF arrangere et seminar, ”Skolebibliotekutdanning 2012”, med fokus på hvordan bibliotekutdanningen ruster morgendagens bibliotekarer til å jobbe i skolebibliotek.

Åsne oppfordrer alle til å bli medlem i NBF. En forening med mange medlemmer gir styrke til uttalelsene. Alle medlemmene får det interessante fagbladet Bibliotekforum.


BOKDUSJ v/ Aase Kvarme (Ås vgs)

Denne gangen ble vi overrasket med en flott diktdusj. Det var forfriskende og spennende.
Aase hadde plukket frem 4 diktsamlinger :

”Det er så lyst” av Anne Karin Fonneland,
”Barn som leikar” av Olav Gisle Øvrebø,
”Alltid nyheter” av Monica Isakstuen og
”Finne deg der inne og hente deg ut” av Lina Undrum Mariussen

Aase leste litt fra diktsamlingene og snakket litt rundt tema og hvordan de egnet seg for lesning i videregående skole. Tusen takk for en flott gjennomgang!

ÅPENT KVARTER: aktuelle saker fra arbeidsgruppa v/ Kristin (Dønski vgs)

Arbeidsgruppa forhandler med Biblioteksentralen om felles innkjøp og bedre pris på Bibbidata og Emner i skjønn for vgs.

Det har kommet ønske om å få direkte lenker til Atekst og Britannica online fra ansattportalen, slik det er på elevportalen. Dette er litt problematisk å få til, siden lisensavtalene kun er for skolenes elever og ansatte, og ikke for de øvrige ansatte i fylket. Informasjonsavdelingen jobber med saken, og prøver å få det slik at bare skoleansatte får tilgang.
Elevportalen er for øvrig ingen suksess, men vil fortsatt eksistere som et sted for mer statisk informasjon og nedlasting av programmer (ifinger etc.).

Huseby kompetansesenter. Arbeidsgrupppa har formidlet et ønske om å få lydlærebøkene tilsendt som filer i stedet for CD-plater. Huseby kan ikke levere filer i dag, og det var visst ikke noe de så for seg i nærmeste framtid heller. Dette er et problem nå når elevene får bærbare PCer uten CD-spiller.

Kredittkort. Det er i dag ikke mulig å utføre kredittkortkjøp (i nettbutikker) dersom du ikke bruker et kort utstedt i ditt eget navn. Fylket har nettopp inngått ny bankavtale med Fokus bank, så det er mulig at det kan åpne seg nye muligheter der. (Gunilla Jansson har oppfordret oss, i etterkant av møtet, å ta kontakt med lønn og regnskap for å få mer informasjon om den nye avtalen).





FELLES STANDARD FOR BRUK AV IKT I OPPLÆRINGEN v/Bengt Jacobsen (AVO)

Bengt jobber mest med PC-ordningen, men bruker også litt tid på pedagogisk bruk av IKT i opplæringen.

Fylket har en IKT-strategi for 2011-2013. Vi skal være levende og ledende – i front. Utvikling av digital kompetanse er viktig og skal gi pedagogisk merverdi. Vi skal arbeide med elevenes holdninger og digitale adferdsmønster.

En kartlegging av digital kompetanse i 2010 viste at lærernes IKT-kompetanse ikke var god nok og at PC ikke blir utnyttet effektivt i undervisningen.

Fylkesadministrasjonen styrer store deler av det digitale landskapet (itslearning, felles ordbøker, trådløst nett, felles PC-innkjøp), mens skolene selv har ansvaret for det pedagogiske (digitale læremidler og verktøy (Lokus etc), metodikk, ressurser til IKT-satsing…). 

Hvorfor felles IKT-strategi?


  • Føringer i læreplanen om bruk av IKT i alle fag
  • Rapport fra fylkesrevisjonen om digital kompetanse gav dårlig resultat
  • Svært store forskjeller mellom skoler og innad i skoler
  • Fylket har satset store beløp over lang tid for å utvikle infrastruktur

Hovedmålet er å skape en forventning hos fremtidige og nåværende elever når det gjelder IKT i skolen. Et minste felles kvalitetsnivå. Elevene skal oppleve forutsigbarhet og felles praksis.

Standarden får plass på ett ark, og er tilgjengelig fra skoleportalen

I korte trekk:
            1. Eleven skal få tilbud om opplæring i aktuelle programvarer og verktøy
            2. Planer, dokumentasjon og vurdering strukturert på læringsplattformen.
            3. Variert utvalg av læringsressurser på læringsplattformen.
4. Muligheter til å øke læringsutbytte med digitale verktøy i tillegg til kontorstøtteverktøy.

Rektorene har ansvaret for gjennomføringen – men her kreves dugnad. Lærerne må gjøre mesteparten av jobben, men bibliotekarer og systemansvarlige kan bidra.

Viktig bidrag fra AFK er ”DinA” Digitale innovatører i Akershus. Det er en gruppe bestående av fem pedagoger som har en spesiell interesse for IKT i opplæringen. De er frikjøpt 40 % hver, og kan jobbe mot enkeltskoler og fagnettverk med kurs og veiledning. DinA-innovatørene skal gjøre skolene selvhjulpne når det kommer til IKT. Det er svært ulikt fra skole til skole hvordan lokalt IKT-arbeid er organisert.

IKT-policygruppa i fylket ser på hvordan bibliotekarenes kompetanse i informasjonssøking, kildekritikk og systematisering kan utnyttes og formaliseres. Forholdet mellom bibliotekar og skolen for øvrig (ledelse, lærere, elever) er også veldig ulikt organisert fra skole til skole. På Dønski vgs f.eks, sitter bibliotekaren i ledergruppa og er ansvarlig for IKT-standarden. Dette er ikke så vanlig.

IKT-standarden er så langt blitt godt mottatt. Den gir retning og struktur til jobben man gjør lokalt med kompetansehevingen. Fylket har arrangert samlinger for å informere om standarden. Retningen er at invitasjonene til IKT-møter går litt bredere ut, slik at flere fra skolene kan delta (også bibliotekarene).

Etter en lunch med nydelige snitter startet andre økt.

ONENOTE v/ Henning Lund (Eikeli vgs), DinA

         
OneNote er et noteringsverktøy som er en del av Office-pakka til Microsoft og som fungerer som en slags «ringperm». Man kan ha flere notatbøker i den og det er flere nyttige funksjoner som gjør det enkelt å ta notater, arkivere alt man vil spare, lagre fra web (tekster, tabeller videoer, bilder osv).

Det finnes formelverktøy for matematikk som kan lastes inn, men enkle regnesett ligger allerede der.

Virker som et veldig bra verktøy for elevene, hvor de kan utvide og bygge på under hele skoletiden. Og dermed ha orden i sakene. Er også tilgjengelig for dem under eksamen.

OMVISNING I LADEGÅRDEN 

Det ble også tid til en omvisning ved daglig leder for Ladegåden med mye historisk innehold og morsomme anekdoter.

INNKJØPSAVTALEN FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE v / Inger Johanne Grønset fra BS undervisning (tidligere BS Norli)



Vi fikk en grei gjennomgang av innkjøpsavtalen for bøker.
Bs undervisning er en bedrift som i hovedsak skal levere skolebøker. De er en miljøfyrtårnbedrift og derfor vil de helst levere uplastede bøker. Derav den høye kostnaden for plasting.
Tidspunkter for hovedordrebestilling, levering og fakturering skal komme skriftlig. Vi har 17% avslag på skolebøker og 20% på andre bøker.
Bestilling av utenlandske bøker kan for deres del skje hvor som helst fra. De har problemer med å plaste disse pga fakturering av jobben.
Retur/kontaktsjema må sendes innen 14 dager. Hva som tas som retur står i kontrakten. Retursendinger hentes av tollpost.

mandag 21. november 2011

Akershus trekker seg ut av NDLA

Som første fylke, vedtok fylkestinget i Akershus på sitt siste møte, å avslutte samarbeidet med NDLA.

Lektor Henning Lund ved Eikeli videregående skole har blogget om sine reaksjoner på vedtaket. Det samme har utviklingssjefen for e-læring ved BI i Bergen.

torsdag 20. oktober 2011

Møte i arbeidsgruppa:o)








I går hadde arbeidsgruppa treff på Litteraturhuset i Oslo. Det var programmet for neste møte som var under planlegging og vi kom godt i gang. På grunn av generell tidsklemme besluttet vi at møtet blir avholdt i januar 2012 og vi kommer med nærmere informasjon etterhvert som programmet blir klart:o) Her er noen smakebiter fra det hyggelige urbane cafélivet i
hovedstaden! (deilig å la noen andre rydde opp etter oss til en forandring:o)
















tirsdag 18. oktober 2011

Sommermøte på HiO, fredag 27. mai 2011 - et veldig forsinket sammendrag...

Over 40 påmeldte bibliotekansatte var samlet på Høgskolen i Oslo for litt faglig påfyll før sommeren. Programmet inneholdt bl.a. litt om utdanning og mye om e-bøker. 

LIV GJESTRUM, STUDIELEDER HiO, AVD. JBI: OM BIBLIOTEKARUTDANNINGA




 
Høgskolen i Oslo slås sammen med Høgskolen i Akershus. Bibliotek- og arkivutdanninga plasseres under Fakultet for samfunnsfag i Avdeling f
or arkiv, bibliotek og info.fag (ABI). De tilbyr bachelor- og masterstudium, men har en søknad inne hos NOKUT om doktorgradsstudium. Masterstudiet er på 2 år og erfaringsbasert. Det tilbys pr i dag for områdene: Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, Litteratur og bruker og Bibliotek og samfunn. Bachelorutdanningen har i år 180 søkere til 120 plasser, men valgfaget Biblioteket som læringsarena har ikke vært igangsatt dette skoleåret pga for lav søkning.

JBI er nå i startgropa i forhold til å planlegge hvordan utdanningen skal se ut framover. Bl.a. skal man se nærmere på mulighetene for en sterkere spesialisering tidligere i studiet. 



I den påfølgende diskusjonen var vi innom ulike momenter:
- hvordan markedsføre skolebibliotekene som mulighetenes arbeidsplass for studentene ?
- kan det negative fokuset på utlånsordningen ha påvirket studentene ?
- NBF, avd skole er invitert til å stå på stand under JBI's karriereuke i oktober.
(Dette er nå gjennomført ved hjelp av bibliotekarer fra St. Svithun i Stavanger, Drammen vgs og Dønski vgs).
 - når finansieringen nå bare følger de regulære studentene, er det vanskeligere enn før å tilby etterutdanning.
- ønsker tilbudet i Agder velkomment
- arrangerte etter/videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i samarbeid med lærerutdanningen i 2001/2002
- planlegger en mastermodul i skolebibliotek (15 studiepoeng)

- det blir lagt økt vekt på formidling og veiledning i grunnutdanningen


GEIRR KARLSEN, KONGSBERG BIBLIOTEK: E-BØKER OG BIBLIOTEKENE

 Buskerud fylkesbibliotek søkte ABM om penger for å prøve ut e-bøker i 2009 og er nå nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker. Drammen, Kongsberg, Nore og Uvdal inngår i prosjektetTeknisk leverandør har vært CappelenDamms digitalbok.no. Utlånene skjer via en utlånsportal. Bøkene dekrypteres så på lånerens datamaskin.


Håper på: trådløse lesebrett som kan laste rett ned i stedet for å gå via PC eller Mac.
Tilknyttet de vanlige lånekortene, men i stedet for at b
oka leveres tilbake, slutter filen å virke etter en viss tid.
 Samsung – noen blir sliten i øynene
E-blekkteknologi bruker ikke strøm bortsett fra når du blar, svart/hvitt
E-blekkteknologi på plater som kan rulles sammen kommer.




Epub vanligste ebokformat
Sonymaskiner krever eget bibliotek. De andre brettene kan bruke samme Adobebiblioteket.
Amazon Kindle: eksistert i tre år, selger mer ebøker enn papir
2008: 1,2%
2009: 3,3%
2010: opp mot 10% av det totale USA-bokmarkedet
Svenske folkebibl.lånt ut ebøker i 10 år.
Spådom: tar over pocketmarkedet
Skaffe lånerne gode vilkår
- gjøre tilgjengelig for alle
- forstår at produsentene skal ha betalt
- skaper gode lesere, markedsføring av bøker
Hvordan kan vi bli flinkere til å formidle dette ?
Skal vi drive med dette?
- like selvfølgelig som papirbøker
- framtidas kanal for utlån
- ta en tydelig posisjon nå – vanskeligere senere
- låne ut lesebrett, unngå tekn.kløft
- nå nye brukergrupper
- men: ikke noe mål i seg selv
Hva skjer hvis bibliotekene får dårlige ebok-vilkår ?
Spådom:  først marginal tilleggskanal som vil leve side om side med boka i mnage år
for storkonsumenter av litteratur
- svaksynte/eldre
- for dem som er åpne for ny teknologi
- dem som reiser mye

Noen erfaringer:
alle 65 lesebrett utlånt på to dager. Trykket har roet seg litt nå, brettutlånet gikk ned da IPad kom, men utlånet av titler gikk opp
stigende venteliste
første 4 uker: ca 600 utlån. Utlånet sunket – antakelig pga lite utvalg
allerede venteliste på enkelte bøker
lav terskel for å prøve
stor andel menn blant lånerne
Kindle leser englesk tekst for deg

Praktiske utfordringer:
- tungvinte tekniske løsninger
- varierende kompetansenivå
- utlån av lesebrett kompliserer
- ønsker vi biblioteket som helpdesk ?
- forventninger til service i bibl
- blir enklere tekniske løsninger framover



Rundt hjørnet:
- ventelistefunksjonalitet
- redigering og utvalg av innhold
- anbefalinger
- adm av innhold – antall ex.
- integrasjon mot bibl.systemer
- låne rett fra brettet (også iPad++)
- kjøpemulighet: blir det feil eller er det nødvendig?

 
Forretningsmodeller:
En bok – en låner (forlagene foretrekker denne)
-låner ut til en låner om gangen med tidsbegrensning på fila, ventelister når utlånt
Betaling per utlån (den svenske modellen)
- utnytter begrensende milder
- ingen ventelister
- frykt for å kannibalisere ebok-salget
- trenger begrensninger
- vil folk eie boka uansett ?
Svenskene har ikke like tette bindinger mellom forlag og bokhandlere som i Norge.
I praksis lånes 7% av basen. Høyt utlån av få titler. Ingen mulighet til å veilede lånerne når folk sitter hjemme og bestiller.
Stockholm Stadsbibliotek betaler inn en pott i kvartalet.

 
Kombinasjonsmodell:
- max antall parallelle utlån for bestsellere/nyheter
- frontlist / backlist

Sitter Kulturrådet med nøkkelen framover ? 


Anbefaler Pixmania som leverandør av digitalt utstyr.


KRISTIN LANDE OG KJARTAN VEVLE, BIBLIOTEKSENTRALEN: SKOLEPAKKE III, BIBBI-DATA OG E-BOKUTLÅN 

Her svikter dessverre notatene til referenten... I mellomtiden er jo også debatten nå i full gang rundt Biblioteksentralens forlagsavtale.

Vi har også fått på plass en fellesavtale for skolebibliotekene i Akershus når det gjelder abonnement på skolepakke III og Bibbidata for dem som ønsket det.



EVA NORDBY, LÆRINGSSENTERET, NANNESTAD VGS:  SKOLEBIBLIOTEK I PRAKSIS


Til slutt fikk vi et veldig spennende innslag fra Nannestad vgs hvor Eva fortalte og viste fram satsningen de har gjort i forhold til bibliotekets hjemmeside.






Enhanced by Zemanta

mandag 9. mai 2011

Velkommen til sommermøte!

Program for sommermøtet for skolebibliotekarer i Akershus, Fredag 27. mai 2011


Sted: Høgskolen i Oslo (HiO), rom P469

Tid: 09.00-15.00 (16.00)

09.00-09.10 Velkommen! v/Arbeidsgruppa
09.10-10.00 Bibliotekarutdanningen Liv Gjestrum fra HiO snakker om bibliotekarutdanningen i Oslo og svarer på spørsmål etterpå
10.00-10.15 Pause
10.15-10.25 Bokdusj v/Helena Huuse Skedsmo vgs
10.25-11.30 E-bøker og bibliotek Foredrag om e-bøker ved Geirr Karlsen ved Kongsberg bibliotek
11.30-12.00 Mikromarc3 - vi deler erfaringer og spørsmål i plenum
12.00-13.00 Lunsj
13.00-13.10 Bokdusj v/Berit Blumenthal Nadderud vgs
13.10-14.10 Biblioteksentralen orienterer om abonnementstilbudene og e-bokløsingen
v/Anne Kristin Lande og Kjartan Vevle
14.10-14.20 Pause
14.20-15.00 Skolebibliotek i praksis Presentasjon av læringssenteret ved Nannestad vgs. v/Eva Udnes Nordbye

15.00-16.00 Hva kan vi gjøre for å få flere ansatte på biblioteket?
Dette og andre relevante spørsmål kan stilles til Hanne Brunborg, nestleder i Bibliotekarforbundet og Berit Blumenthal, hovedtillitsvalgt for BF i Akershus fylkeskommune.

tirsdag 21. desember 2010

God jul, alle sammen!

I går fikk vi endelig svaret: det blir oppdatering til Mikromarc 3 for skolebibliotekene i Akershus. Da er det bare å sette i gang med friskt mot over nyttår, men først er det jul og denne videoen har gått sin seiersgang i sosiale medier den siste tida:

mandag 29. november 2010

Fagforumsmøte på Deichmanske, mandag 29. november 2010

Deichman VImage via Wikipedia
Enhanced by Zemanta
En iskald novembermandag samlet vi oss i foredragssalen på gamle Deichmanske. På programmet sto bl.a. planene for nye Deichmanske. Men først var vi innom både skriveprosjekt og tilrettelagt litteratur + 4 bokdusjere ...


FRØYDIS HERTZBERG: SKRIVING I ALLE FAG
Frøydis Hertzberg er professor i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo. Hun har vært prosjektleder for prosjektet "Skriving i alle fag" ved Nadderud vgs som snart kommer i bokform. Vi inviterte henne til å komme på fagforumsmøtet for å fortelle om prosjektet som nå også har spredd seg til bl.a. Nesbru vgs (Asker)og Rosenvilde vgs (Bærum).
KL06: skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag = et ambisiøst mål.Fagskriving med fagartikkelen som genre, er sentralt i mange fag. I norskfaget har den tatt over for den saklige norskstilen. Kal-undersøkelsen (2005) undersøkte elevenes preferanser i valg av oppgaver til eksamen. Viste at fagtekster sjelden ble valgt. Best likt var personlige, ekspressive oppgaver. Av faglige genre foretrakk elevene kåseri og leserinnlegg.Fagtekster stiller krav til:
  • formalia (rettskriving, tegnsetting)
  • evne til å bygge opp tekst: resonnement: ingen gratis maler som i fortelling med kronologisk rekkefølge f.eks. Overordnet problem: finne argumenter som går mot det eleven selv mener
  • kildebruk: hovedpunkt i alle fag pga eksamensform. Tidl. bare i samfunnsfagene



Nyttig skriveråd fra Niels Christie: hva kan du om dette på egenhåd ?
Eks. på eksplorerende skriving i 7. klasse: Hva vet du om Napoleon ? Hva vet du om hormoner ? Svarene leveres inn til lærer, men skal ikke vurderes, bare gi et grunnlag for videre undervisning.Australiaskolen i skrivepedagogikken hevdet at den såkalte selvrealiserende skrivingen favoriserer barn av middelsklassen, med f.eks. stor vekt på fortellinger. Innførte større fokus på teknikker rundt oppbygging av fagtekster og gramatikk (70- og 80-tallet). I dag er det ikke så sterk motsetning mellom de to retningene lenger. Kritikken har m.a.o fått konsekvenser utover 90-tallet. Til slutt viste Hertzberg oss et eksempel fra en oppgave om organdonasjon i biologifaget som er dokumentert i Nadderprosjektet. For de svake elevene førte opplegget til at de fikk flere argumenter. De sterke elevene får trening i å organisere argumentene sine: for- og motargumenter, overordnete eller underordnete, om argumenter henger sammen, hvilke som er sterke eller svake.Mer informasjon om Nadderudprosjektet finner du her.

BOKDUSJ MED DONNA FRA ASKER VGS

Irene Némirovsky: Hett blod fra en fransk landsby på 1930-tallet.

MARIANNE VANEM: LESER SØKER BOK

Man regner med at ca. 30% av den norske befolkningen har lesevanskeligheter i større eller mindre grad.
Lesing= avkoding + forståelse + motivasjon
Leser søekr bok støtter 15 titler i året. I 2010 er fremmedspråklige + litt å lese til leseåret satsningsområder. Synshemmede, folk med kogntitive vansker og dyslektikere er målgruppa.



Arbeider med å tilrettelegge tekst på ulike måter:
  • litt å lese = enkel tekst: korte vs lange setninger, vanlige, lette ord vs vanskelige, uvanlige ord, mye dialog, ujevn vs jevn høyremarg (gir mindre blokkfølelse, lettere å orientere seg i teksten), mange avsnitt, korte kapitler, luft, fonttype (verdana/arial for synssvake f.eks.), størrelse, bevisst linjedeling
  • enkelt innhold: for folk med kognitive vansker = mange bilder, lite tekst, klar handlingstråd med få karakterer, lett å forstå, lett å lese
  • storskrift
  • punktskrift, følebilder
  • tegnspråk, tegn til tale
  • bliss, piktogram
Universell utforming = lesbarhet. Eksempel fra Per Pettersons novellesamling "Aske i munnen, sand i skoa" - om forholdet mellom en sønn og en far, spesielt de første novellene kan passe i vgs. 

Ungdomsbøker:
John Arne Riise: Fortellingen om Liverpool + om Vålerenga og Brann. I tillegg: Aung San Suu Kyi .
Kamilla Porter (kanadisk): Emaline og gærnemannen. Om en jente som skalder foten sin i en traktorulykke. Bor på en avsidesliggende gård og faren forlater familien. Handler om savnet av en far og viljestyrken til å klare seg. Får hjelp av en mann, ”gærnemannen”, som er innlagt på en psykiatrisk institusjon i nærheten.
Tor Fretheim: Ingen ild tenner stjernene. Kontroversiell da den kom. Handler om overgrep, misbruk. Tøft innhold. Lang bok, krever litt konsentrasjon.
Kjersti Wold: Sorte seil. Minotauren fra gresk mytologi – spennende historie + kjærlighet

FRONT-serien: forfattere tilpasser sine egne bøker
Jon Ewo: Kjip skrens – forholdet mellom brødre
Jon Ewo: I Satans tid
Kjersti Scheen: Villas vals – en jente som er forelsket i en gutt som spiller i band, skulker skolen og begynner å spille trommer
Bo Holmberg & Katarina Strømgård: Eddie Bolander og jeg (grafisk roman) – om en gutt som ikke har hatt kontakt med faren på mange år.
Fagbøker :
Ti tanker i hue og Tål mine TICS, takk! Av Lisbeth Rønnhovde om ADHD og Tourettes på en positiv, humoristisk og tilgjengelig måte. Direkte henvendt til dem som har diagnosen selv.

Del et dikt! Fra Litt å lese-serien:
Ordknapp – med dikt fra Johann Hermann Wessel til Gro Dahle
Humor i kortform: fortellerne Hilde Eskil & Benedikte Hambro: Lese eller fiske ? – korte fortellinger om bl.a. moral/religion osv. Fine utgangspunkter for samtaler.
Hva er vitsen ? – lær kunsten å fortelle gode historier

Enkelt innhold – for dem med kognitive vansker:
Johanne Emilie Andersen: Julie og Sofia – forelskelse
Hilde Hagerup: Jeg elsker deg – jente med dødssyk mor. Hvem kan elske henne når moren går bort? Ensomhet, sykdom, død, kjærlighet – store temaer  behandlet med respekt på en lettfattelig måte.

Humoristiske billedbøker – Følelsesbiblioteket = sette ord på følelser på en humoristisk  måte:
Anna Fiske: Sinne, Forelskelse, Redd, Sjenanse
Hæ?  - samtalebok. Hva ser du her ? Gjennom kikkhull
Billedbøker:
Bilder av folk - anbefales !
Anna Fiske: Fra T-bane til lenestol - er en kjærlighetshistorie gjennom bilder om en mann som er ny i et nytt land. Lære nye ord gjennom teknikken som er brukt i "Hvor er Willy"-bøkene. Basisvokabular.


Nettsidene med ny layout i høst: http://www.boksok.no/
Slideshow i venstremargen over de nyeste tiltlene.


 
BOKDUSJ MED GRETE, FROGN VGS

Simon Mawer: Glassrommet - om historie, arkitektur, svik, vennskap, kjærlighet m.m.















BOKDUSJ MED ANETTE FRA NESBRU VGS

Selma Lønning Årø: En rekke avbrutte forsøk - reflekterer over det biografsike, kommentar til Knausgård, vise det hun skriver til alle involverte.















KNUT SKANSEN, PROSJEKTLEDER FOR NYE DEICHMAN: FREMTIDENS BIBLIOTEK

Premissene endrer seg nesten fra uke til uke.
Kamp for å komme med i planleggingen – ikke byggherre, men operativ bestiller.
Munchmuséet er søsterprosjekt og mye diskutert – sliter med at bibliotekengasjementet er mer lavmælt.


Deichman etablert i 1785 – første folkebibl. i Norge og var lenge det mest progressive i Skandinavia. På Hammersbor fra 1933 – allerede umoderne og en tvangstrøye. Under halvparten av arealene tilgjengelig for publikum. Mye arbeidstid til å hente materiale som i utgangspunktet kunne vært tilgjengelige for publikum. Trappehuset ble det kalt allerede da. Men også hus med sjel.

Hvordan lage et bygg for framtidige behov?

Bjørvika blir en ny bydel med kulturbygg, arbeidsplasser, kommersielle arealer og boliger (bl.a. 500 studentboliger). Trafikksituasjoenn: 14-15.000 gående som passerer hver dag. Over 50 mill reisende med kollektivtransport i året. Lund Hagem & Atelier Oslo Arkitekters forslag vedtatt av Bystyret og også Deichmans egne favoritt.
Kostnadsberegninger foretas i løpet av vinteren og skal avgjøres i Bystyret i løpet av 2011 – enten før eller etter valget. Tomten frigis i 2013 når trafikkmeskinen  i Bjørvika er avviklet.

Hva er et bibliotektilbud ? 
litteratur media kilder  -  og de ansattes kompetanser
r
om   interiør
service  tilbud    behov   brukereInnspill fra omdømmefirma (LiveWork) som har undersøkt brukernes (og ikke-brukeres) forventninger:Bygg videre på brukernes forventning om et fristed som tilbyr ro og gratistjenester.
Skap rom med sterke og varierte identiteter
Dynamsike rom både være sammen og alene
Bruk bibl.’s spes.kompetanse til å utvikle nye former for kurs og aktiviteter
Bibliotekarer har stor legitimitet i befolkningen
Ingenting overgår god service for å skape lojalitet
Forsterk den fysiske opplevelsen av boken
Utlånsstatsitikken er en uutnyttet ressurs for å skape nye tjenester for brukerne
Vis ikke-brukerne at biblioteket tilbyr mye større dybde enn internettet
Brukerne forventer at biblitoeket skal overraske
Skap det opplagte møtestedet for å dyrke særinteresser og la marginale klubber florere
Stort potensiale i å yte flere thjenester i sammenheng med selvbetjening på nett
Særlig ungdom ønsker relevante og troverdige anbefalinger. Hvordan aktivere brukere til å formidle til andre brukere?
Forsøk med a
rbeidsstasjoner med bibliotekarer som tydelig signaliserte hva de var opptatt av. Biblioteket som tør å trekke fram innhold som også provoserer – men satt inn i en sammenheng
Styrking av kjernekompetansen: utvikle kildeuniversitetet og styrke info.kompetansen.
BOKDUSJ MED VENKE FRA LILLESTRØM VGS avsluttet møtet før Bibliotekarforbundet overtok. Hun fortalte om Beate Grimsruds En dåre fri - om et sårbart kunstnersinn.